Columbia University Computing History
This is a translation. Original in English can be found here: http://www.columbia.edu/cu/computinghistory/backus.html
Oversettelser (se nedenfor for studiepoeng):
Bengali | বাঙালি Bulgarsk | български Kinesisk (forenklet) |中文 Kinesisk (tradisjonell) |繁體字 Kroatisk | Hrvatski Tsjekkisk | Čeština Nederlandsk | Nederlands Farsi | فارسی Finsk | Suomi Fransk | Français Tysk | Deutsch Gresk | Ελληνικά Hebraisk | עִברִית Hindi | हिन्दी Ungarsk | Magyar Indonesisk | Bahasa Indonesia Italiensk | Italiano Japansk |日本語 Koreansk | 한국어 Litauisk | Lietuvių Portugisisk | Português Punjabi | ਪੰਜਾਬੀ Rumensk | Română Russisk | Русский Spansk | Español Tamil | தமிழ் Tyrkisk | Türk Ukrainsk | Українська Vietnamesisk | Tiếng Việt
John Backus
Pioneer i dataprogrammeringsspråk, IBM Watson Laboratory ved Columbia University, 1950-52
Venstre bilde: fra Jean Ford Brennan, “The IBM Watson Laboratory at Columbia University: A History“, IBM, Armonk NY (1971). Bildeteksten lyder: “John Backus, leder av gruppen som utviklet FORTRAN (1954-57), var en tidlig SSEC-programmerer.” Etter å ha tjenestegjort i den amerikanske hæren under andre verdenskrig, mottok Backus sin bachelorgrad i matematikk fra Columbia’s School of General Studies i 1949, og han tok også en Columbia Masters i matematikk i 1950. Han jobbet ved IBM Watson Lab ved Columbia University fra 1950 til 1952 , og fortsatte med å lede IBMs Programmeringsforskningsgruppe, og ble hedret som IBM Fellow i 1963. Foruten FORTRAN utviklet Backus også BNF (Backus Normal Form eller Backus Naur Form, en anvendelse av Noam Chomskys generative grammatikk på formelle dataspråk), språket som brukes til å formelt beskrive dataspråk, og var hovedforfatter av Algol 60 Revised Report. Han trakk seg tilbake i 1991. ACM Turing-prisen sitert:
For dyptgående, innflytelsesrike og varige bidrag til utformingen av praktiske programmeringssystemer på høyt nivå, særlig gjennom sitt arbeid med FORTRAN, og for banebrytende publisering av formelle prosedyrer for spesifikasjon av programmeringsspråk.
John Backus døde i sitt hjem i Ashland, Oregon, 17. mars 2007.
I 2004 hadde jeg følgende korrespondanse med ham, etter en introduksjon:
____________________________
Dato: ons, 31. mars 2004 12:06:14 EST
Fra: Frank da Cruz <[email protected]>
Til: John Backus <[email protected]>
Emne: Columbia University Computing History
Hei John, det er flott å ta kontakt med deg. Helt siden jeg kom på jobb i det vi fortsatt kaller Watson Lab, har du vært den lokale helten.
Jeg møtte databehandling og Fortran for første gang i 1965 i hæren, og hadde ankommet Columbia i 1966 (da IBM fortsatt var her, i selve bygningen jeg sitter i akkurat nå, men jeg visste det ikke på den tiden). På den tiden var Watson Lab fremdeles overfylt med plugger, kortstokker og små ledninger. Jeg har fortsatt noens Steelcase-pult fra 1940-tallet og en haug med EAM-manualer (min første “programmering”-opplevelse var på 407).
Paul [McJones] påpekte min nettgreie om Columbia databehandlingshistorie:
http://www.columbia.edu/acis/history/
som, som jeg antar du har sett, kan følges gjennom endeløse lenker til undersider om mennesker, utstyr og arrangementer, pluss flere nettbøker og aviser. Jeg begynte å jobbe med dette da jeg oppdaget at jeg hadde blitt (nesten) den eldste fyren her, og alles favorittkilde for nostalgi.
Når jeg begynte å skrive, ble jeg imidlertid langt mer interessert i Eckert- og Watson Lab-epoken enn i det jeg husker fra første hånd. Spesielt når jeg begynte å motta telefoner og e-poster fra veteraner fra disse årene, inkludert Herb Grosch, Eric Hankam, Ellie Krawitz, Ken Schreiner og Seymour Koenig, som du sikkert husker alle (og mest tilgjengelig på e-post), så vel som mange andre fra årene etter at du dro. Eric bor fortsatt i samme leilighet, rett rundt hjørnet. Ellie er på NYU. Herb er ved University of Toronto.
Dette stedet har en kjempehistorie, en som stort sett er ukjent i Columbia, ikke bry deg om resten av verden. Tilfeldigvis har Columbia 250-årsjubileum i år, og jeg har blitt de facto datahistoriker for anledningen, og sakte men sikkert får jeg materiale inn på C250-nettstedet:
f.eks. Hollerith ( og snart Eckert) som “Columbians Ahead of Their Time”, så vel som inn i minnebindet (“Stand Columbia”).
Hvis du ser gjennom datahistorikksidene, vil du se at jeg har forsøkt å identifisere et stort antall førstegangskoder (noen av dem kan diskuteres) som kan gjøres krav på av Columbia og/eller Watson Lab i Columbia, for eksempel den første automatiserte vitenskapelige beregningen , stiftelsesmøtet til ACM, og (denne er i din ballpark) SSEC, som det er en tankeskole om som hevder at den er den første ekte von-Neumann-arkitekturdatamaskinen (ved at den var i stand til lagrede programmer). drift og blanding av instruksjoner og data i samme butikk, selv om det ikke var dens normale driftsmåte, og selv om internminnet var lite):
http://www.columbia.edu/acis/history/ssec.html
Vel , jeg vil ikke at dette notatet skal være for langt, så jeg avslutter med å si at jeg vil gjerne høre fra deg og inkludere (selvfølgelig med kreditt) alt du ønsker å legge til, også som eventuelle rettelser. Jeg har en veldig spinkel biografisk skisse her:
http://www.columbia.edu/acis/history/backus.html
og vil gjerne utdype den, spesielt i alle saker knyttet til Columbia eller Watson Lab. (Det er en aktuell tråd på Alt.Folklore.Computers nyhetsgruppe om hvor de første Fortran installasjonene var. Jeg lurer på om du bodde i kontakt med Watson Lab etter at du forlot og sendte dem tidlige versjoner for deres 650 eller NORC.)
Også hvis du har noen minner om Wallace Eckert, jeg kan legge dem til i profilen hans:
http://www.columbia.edu/acis/history/eckert.html
før C250 blir offentlig med den.
Takk!
– Frank
Frank da Cruz
The Kermit Project
Columbia University
612 West 115th Street
New York NY 10025-7799
USA
____________________________
Dato: Søn, 11. juli 2004 15:00:37 -0400 (EDT)
Fra: Frank da Cruz <[email protected]>
Til: “John Backus” <[email protected]>
cc: “Dr. Herbert RJ Grosch” <[email protected]>
Emne: Columbia Computing History (igjen)
Hei John, Herb [Grosch] oppfordret meg til å prøve å kontakte deg igjen. Jeg har ikke mye å legge til i den første meldingen min, bortsett fra at jeg har gravd en del siden den gang, og som Herb bemerket, har jeg noe nytt materiale på Eckerts tid, Naval Obervatory:
http://www. columbia.edu/acis/history/navalobservatory.html
http://www.columbia.edu/acis/history/almanac.html
http://www.columbia.edu/acis/history/tableprinter.html
Selv om disse tingene har lite med Columbia å gjøre, utover Eckert-forbindelsen, synes jeg krigsårene er fascinerende, sannsynligvis fordi begge foreldrene mine var i krigen, så jeg vokste opp med den. Jeg har til og med et lite bibliotek med krigstids luftalmanakker i bokhyllen min!
Jeg så gjennom Backus-materiale på nettet akkurat nå og la merke til noen paralleller:
- Du dro til University of Virginia, men dro tidlig og begynte i hæren. Jeg også (jeg vet ikke hvordan UVA var når du var der, men på begynnelsen av 1960-tallet var det eneste noen gjorde var å drikke seg selv til å dø).
- Du hadde litt teknisk trening i Hæren; meg også (det var der jeg lærte tastestansing, kortledninger osv., og først så Fortran og *mobil* IBM 1410, hvor den ble brukt til å programmere de aller første “kommando- og kontrollinformasjonssystemene” – hvis det var bra eller dårlig jeg vet ikke, men det er historie).
- Du dro til Columbia etter hæren — jeg også (General Studies), på det som var igjen av GI Bill.
- Mottok du bachelor- og mastergrader ved Columbia? (Jeg også) Noen av kursene jeg tok i EE (vi hadde ikke en CS-avdeling ennå) var de samme som stammet fra Herb Grosch og Wallace Eckert (f.eks. Numerical Methods), da fortsatt undervist av eks-Watson Labbers.
Som deg (?) endte jeg opp med en helt uventet karriere innen databehandling, og her er jeg 35 år senere. Forresten, Eric Hankam hadde en lignende hæropplevelse som din — han tilbrakte hele haken på skolen! Jeg har selvbiografien hans her oppe:
http://www.columbia.edu/acis/history/hankam.html
Uansett, jeg vil være veldig takknemlig for det du måtte ønske å bidra med i form av minner, rettelser eller bilder av dine tid på Columbia, eller noe relatert til det. Min lille Backus-biografi:
http://www.columbia.edu/acis/history/backus.html
er fortsatt ganske skissert, og jeg er sikker på at publikasjonslisten er LANGT fra komplett (btw, vi har et manuskript i vår sjeldne bok bibliotek kalt “An abstract approach to the four color problem and to a theory of maps”; er det ditt?)
Jeg antar at hovedprosjektet ditt ved Watson Lab var SSEC. Her er hva jeg har på den:
http://www.columbia.edu/acis/history/ssec.html
Jeg avslutter med en seksjon kalt “Var SSEC den første datamaskinen med lagret program?” som jeg gjerne vil ha kommentarer til. Forresten, det er en enorm skattekiste av SSEC-minner ved North Carolina State University:
http://www.lib.ncsu.edu/archives/collections/pdf/brooke_mc268.pdf,
men det ser ut til at den eneste måten å få tilgang til det på er personlig .
Takk!
– Frank
__________________________
Fra: “john backus” <[email protected]>
Til: “‘Frank da Cruz'” <[email protected]>
Kopi: “‘Dr. Herbert RJ Grosch'” <[email protected]>
Emne: RE: Columbia Computing History (igjen)
Dato: Søn, 11. juli 2004 14:26:03 -0700
Hei Frank,
jeg beklager at jeg ikke svarte på din tidligere e-post, men jeg mottok den dagen min kone døde og ting har vært i en uro siden den gang. Jeg er fortsatt veldig opptatt med å redigere og publisere den ikke helt ferdige boken hun har jobbet med de siste syv årene.
Jeg har utforsket bare litt av det enorme materialet du presenterer på nettet, men det jeg har sett er fascinerende. Det er virkelig utrolig hvordan du har klart å fange så mange små detaljer. Jeg kan bruke evig på å følge de spennende lenkene du gir.
Det er utrolig hvordan våre tidlige veier falt sammen. Og det var sant da jeg var der også, at alt noen syntes å gjøre på UVA var å drikke seg dum. Jeg håper du ikke slapp ut som jeg gjorde! Min “karriere” i Columbia ble også finansiert av GI-regningen. Jeg tok hovedfag i matte.
Jeg brukte veldig lite tid på Watson Lab. Men husk min stint på SSEC med glede. (selv om jeg synes det er en ekstrem strekk å betrakte det som den første datamaskinen med “lagret program”, selv om et av programmene jeg gjorde brukte noen spesiallagde lagringsceller som kilden til en instruksjon etter at noen data ble lagret i den.) Hope Jeg kan være til litt hjelp.
Det er så mye å si, og så lite tid, det er nok lettere hvis vi snakker i telefonen. Hva er et godt tidspunkt å ringe?
— John
____________________________
Dato: Man, 12 Jul 2004 12:44:27 EDT
Fra: Frank da Cruz <[email protected]>
Til: “john backus” <[email protected]>
Kopi: “‘Dr. Herbert RJ Grosch'” <[email protected]>
Emne: RE: Columbia Computing History (igjen)
Jeg beklager at jeg ikke svarte på din tidligere e-post, men jeg mottok den dagen min kone døde og ting har vært i en uro siden den gang.
Det er omtrent det verste jeg kan forestille meg, jeg er så lei meg. Ved siden av det er datanostalgi uvesentlig.
Jeg er fortsatt veldig opptatt med å redigere og publisere den ikke helt ferdige boken hun har jobbet med de siste syv årene.
Det må være vanskelig. Kan jeg spørre hva det handler om?
Jeg har utforsket bare litt av det enorme materialet du presenterer på nettet, men det jeg har sett er fascinerende. Det er virkelig utrolig hvordan du har klart å fange så mange små detaljer. Jeg kan bruke evig på å følge de spennende lenkene du gir.
Takk, det er et kjærlighetsarbeid — jeg innrømmer en viss grad av nostalgi for dagene da datamaskiner ble designet og brukt av forskere for å løse alvorlige problemer, sammenlignet med i dag, da de hovedsakelig er hjemmeunderholdning og shoppingenheter.
Det jeg liker best med dette arbeidet er hvordan det tiltrekker seg folk som var her for lenge siden. Siden dukker opp på et nettsøk, eller noen forteller dem om det, så skriver de til meg, og slik vokser det. Pluss at jeg har gleden av å sette for lengst tapte kolleger i kontakt igjen (med deres tillatelse, selvfølgelig!)
Det er utrolig hvordan våre tidlige veier falt sammen. Og det var sant da jeg var der også, at alt noen syntes å gjøre på UVA var å drikke seg dum. Jeg håper du ikke slapp ut som jeg gjorde!
Jeg så skriften på veggen og dro før det skjedde — “du kan ikke sparke meg, jeg slutter!” 🙂
Min “karriere” i Columbia ble også finansiert av GI-regningen. Jeg tok hovedfag i matte.
GI Bill var en fantastisk ting. Uten den vet jeg ikke hva foreldrene mine ville ha gjort etter krigen. Jeg tok hovedfag i sosiologi, av alle ting, og oppdaget snart at ingen vil betale deg for å redde verden, så endte opp (etter drosjekjøring og andre strøjobber) på Columbia Engineering School and Physics Department, hvor noen professorer tok meg under deres vinge og ga meg programmeringsoppgaver — i Fortran selvfølgelig! — på deres tidlige minidatamaskiner, og oppmuntret meg til å ta hovedfagskurs. Etter hvert fikk jeg en høyere grad på skolepengerfritak, ble ansatt ved Datasenteret, og har jobbet her siden, og satte begge barna mine gjennom Columbia på skolepengerfritak også, så jeg kan ikke klage.
Jeg brukte veldig lite tid på Watson Lab. Men husk min stint på SSEC med glede. (selv om jeg synes det er en ekstrem strekk å betrakte det som den første datamaskinen med “lagret program”, selv om et av programmene jeg gjorde brukte noen spesiallagde lagringsceller som kilden til en instruksjon etter at noen data ble lagret i den.) Hope Jeg kan være til litt hjelp.
Ja, jeg vet det er en strek 🙂
Det er så mye å si, og så lite tid, det er nok lettere hvis vi snakker i telefonen. Hva er et godt tidspunkt å ringe?
Når som helst mellom ca. 9.00 og 13.00 eller 14.00 og 18.00, østlig tid, bortsett fra denne torsdag ettermiddag, er jeg hos tannlegen.
1 xxx xxx-xxxx
Takk for at du kontaktet meg!
– Frank
(jeg hørte ikke fra ham etter det.)
I 2017 sa Eleanor Kolchin (tidligere Krawitz), som var ved Watson Lab på 1940- og 50-tallet, “Jeg kjente positivt til [John] Backus. Han jobbet med å utvikle Fortran… jeg lukker øynene og jeg kan se ham. Vi [i Watson Lab] var [noen] av de første som brukte Fortran. Hver jul hadde vi en fest, og siden det ikke var så mange mennesker på 612 W 116th Street, og vi alltid hadde en “grabbg” … kjente vi alle hverandre. Jeg jobbet også noen ganger på SSECberegnet, vibanene til de ytre planetene… en beregning gikk på SSEC, og jeg hadde en på gang på Watson Lab-datamaskinene våre som en sjekk. Jeg ba om å få lov til å fortsette å jobbe ved Watson Lab, fordi jeg tok en mastergrad ved Columbia da.» (e-post, 7. april 2017)
Utvalgte publikasjoner:
- Backus, John W., “The IBM 701 Speedcoding System”, IBM, New York (10 Sep 1953), 4pp.
- Backus, John W., “The IBM Speedcoding System”, The Journal of the Association for Computing Machinery, Vol.1 No.1 (Jan 1954), pp.4-6.
- Backus, John W., and Harlan Herrick, “IBM 701 Speedcoding and Other Automatic Programming Systems”, Symposium on Automatic Programming for Digital Computers, Office of Technical Services, US Dept of Commerce, Washington DC (May 1954), pp.106-113.
- Specifications for the IBM Mathematical FORmula TRANslating System, FORTRAN, IBM Applied Science Division, New York (10 Nov 1954), 43pp.
- Amdahl, G.M, and J.W. Backus, The System Design of the IBM Type 704, IBM Engineering Laboratory, Poughkeepsie NY (1955), 11pp.
- Backus, J.W., et al., The FORTRAN Automatic Coding System, Proceedings of the Western Joint Computing Conference 1957, pp.188-198.
- Backus, J.W., The Syntax and Semantics of the Proposed International Algebraic Language of Zürich ACM-GAMM Conference, Proceedings of the International Conference on Information Processing, UNESCO, 1959, pp.125-132.
- J.W. Backus, et al., and P. Naur (ed.), Revised Report on the Algorithmic Language ALGOL 60, CACM, Vol. 6, p. 1; The Computer Journal, Vol. 9, p. 349; Num. Math., Vol. 4, p. 420. (1963)
- J.W. Backus, “The History of Fortran I, II, and III”, Annals of the History of Computing, Vol.1 No.1 (Juli-September 1979).
Referanser:
- Brennan, Jean Ford, The IBM Watson Laboratory at Columbia University – A History, IBM (1971)
- Shasha, Dennis, and Cathy Lazere, Out of Their Minds: the lives and discoveries of 15 great computer scientists, Copernicus / Springer-Verlag, New York (1995), ISBN: 0-387-97992-1.
- Papers of John W. Backus 1954-1994, US Library of Congress, 2,540 items.
Fortran og Algol Referanser:
- “Preliminary Report, Programming Research Group, Applied Science Division, International Busines Machines Corporation, November 10, 1954, Specifications for The IBM Mathematical FORmula TRANslating System, FORTRAN”, in Carr. John W. and Norman R. Scott, editors, Notes: Special Summer Conference on Digital Computers and Data Processors, University of Michigan, College of Engineering (Summer 1955).
- IBM 704 Fortran Programmer’s Reference Manual (15 Okt 1956).
- IBM 704 Fortran Programmer’s Primer (1957).
- IEEE Annals of the History of Computing, Special Issue, “FORTRAN’s Twenty-Fifth Anniversary”, vol.6 No.1 (Januar 1984).
- Ekman, Torgil, and Carl-Erik Fröberg, Introduction to Algol Programming (Lärobok i ALGOL), Studentlitteratur, Lund, Sweden (1964) og Oxford University Press, London (1967).
Lenker (sist sjekket 1. juli 2018):
- John Backus Oral History Interview, Computer History Museum, 5. september 2005 (transkripsjon).
- John Backus Oral History Interview, Computer History Museum, 5. september 2005 (video).
- ACM Turing Award sitering og biografi, ACM nettsted (åpnet 1. juli 2018).
- The IBM SSEC
- Revised Report on the Algorithmic Language Algol 60 av JW Backus, P. Naur, et al.
- Backus Normal Form vs. Backus Naur Form (Kelly Morrison)
- FORTRAN – The Pioneering Programming Language, IBM 100, åpnet 26. desember 2019.
Nekrolog:
Oversettelser av denne siden med tillatelse av…
| Columbia University Computing History | Frank da Cruz / [email protected] | Denne siden opprettet: Januar 2001 | Siste oppdatering: 9. april 2021 | [valider] |